Teksttanken

Et Google-søk på “den beste medisin” gir over 20 000 treff på ting som anses som “medisin” uten å være det. Dette er noen av tingene som omtales som den beste medisin: Jobben, sjokolade, pels, trening, selskap, søvn, maling og suppe.

For min del er hagen den beste medisinen som ikke er medisin. Hadde noen
fortalt meg for 20 år siden at jeg skulle bli typen som koser meg med
hagearbeid, hadde jeg bare ristet på hodet og ledd av dem. Men nå er jeg altså der. Jeg kan holde på i timevis med gressklipping, luking og planting. Og blir jeg sliten, kan jeg når som helst ta en velfortjent pause i min nyinnkjøpte hengekøye, hvor jeg kan ligge på rygg og beundre arbeidet jeg har gjort.

Det er faktisk vitenskapelig bevist at hagearbeid er “den beste medisin”. Professor Marianne Thorsen Gonzalez ved NTNU har forsket på hagearbeidets virkning på mennesker med depresjon, og funnet ut at hagearbeid virker positivt på depresjon, angst og stress. Omtrent
samme resultat fikk en gruppe danske forskere ved Universitetet i Århus som undersøkte det samme.

Dessverre må jeg også ty til ekte medisin mens jeg holder på, for med alderen har jeg også utviklet en heftig pollenallergi. Men med en cetirizin under vesten funker det greit. God sommer!

Det organiserte arbeidslivet er som en vaksine – den fungerer bare hvis mange nok har tatt den.

«Hæ?» tenker du kanskje. «Hva mener du med det?»

Ok, jeg skal forklare:
Det norske arbeidslivet fungerer
godt, og mye av årsaken til det
er at både arbeidstakere og
arbeidsgivere er organisert.
Arbeidstakerne i fagforeninger
og hovedorganisasjoner som YS,
LO og Unio – arbeidsgiverne
i arbeidsgiverforeninger og
hovedorganisasjoner som NHO,
Virke og Spekter.

«Den norske
modellen» betyr at arbeidslivet
er bygget på et samarbeid mellom
arbeidstakernes organisasjoner,
arbeidsgivernes organisasjoner
og staten. Det er gjennom dette
samarbeidet vi har fått på plass mange
av de godene vi tar for gitt i Norge i dag.

Noen mener at fagforeninger og organisering
er gammeldags og avleggs. De tar feil, i
virkeligheten er det motsatt. Dette er verken
avleggs eller gammeldags, det er en
forutsetning for at systemet skal virke.

Andelen norske arbeidstakere som
er organisert i en fagforening
synker, og det er uheldig for hele
samfunnet. At flertallet av både
arbeidstakere og arbeidsgivere er
organisert er nemlig avgjørende
for at den norske modellen skal
fungere.

Eller for å si det på en
annen måte: Det organiserte
arbeidslivet er som en vaksine –
den fungerer bare hvis mange
nok har tatt den.