– Tomt, sa apotekteknikeren på Apotek1.
– Dessverre, sa apotekteknikeren hos Vitus.
– Den har vi ikke inne, beklaget apotekteknikeren hos Boots.
Jeg var rødflammet i trynet, ikke ulik Tor Varhaug i Etaten, hvis du husker den fantastiske komiserien med Atle Antonsen i hovedrollen. Nå er jeg ikke så nevrotisk som avdelingsleder Varhaug i Plan- og bygningsetaten, men det er uansett ikke så kult å gå rundt med rødflammet utslett i trynet.
Vanligvis hjelper det å smøre på kortisonkremen Locoid, men den var det klin umulig å få tak i. I likhet med flere og flere legemidler var det leveringsproblemer, og det fikk jeg bokstavelig talt kjenne på kroppen.
Det er selvsagt kjipt for meg å gå rundt som Tor Varhaug, men det er mye, mye kjipere for dem som ikke får tak i viktigere medisiner mot ADHD, høyt blodtrykk, eller riktig antibiotika. De kjenner det virkelig på kroppen.
Jeg vet at apotekene strekker seg langt for å skaffe alternativer som funker, selv har jeg prøvd andre kortisonkremer som virker nesten like godt som min kjære Locoid. Men det er åpenbart noe som ikke fungerer slik det bør her. Legemiddelforsyningen er for sårbar når det får konsekvenser for pasienter over hele kloden dersom en eneste fabrikk i for eksempel Kina eller India brenner ned.
Jeg kan sikkert prøve kjerringrådene olivenolje eller eplesidereddik mot eksemen, og kanskje funker det også. Jeg er derimot ikke så sikker på at man bør behandle høyt blodtrykk eller ADHD ved hjelp av kjerringråd.
Jeg synes heller man skal få utlevert nøyaktig det man trenger på nærmeste apotek, akkurat når man trenger det. Vi bør tilbake dit. Sporenstreks.
