Jeg har mange ganger i denne spalten skrevet om mitt lokale apotek, hvor jeg alltid har fått glimrende service, hjelp og veiledning når jeg skal hente ut medisiner til barn, svigermor – eller meg selv. Jeg er kjempefornøyd med apoteket mitt, og en av grunnene til det heter Runa.
Runa har vært der så lenge jeg kan huske, og møter meg alltid med et smil når jeg nærmer meg skranken. Mulig at det har å gjøre med at hun vet at jeg jobber for fagforeningen hennes, men jeg føler meg temmelig sikker på at hun leverer det samme smilet til de andre kundene også.
En ekstra bonus for meg er selvsagt at Runa er den eneste på apoteket som alltid bærer den fabelaktige blå nåla med «Autorisert apotektekniker» på uniformen sin. Nå var det riktignok jeg som designet den nåla i sin tid, så jeg er kanskje inhabil, men den er jo ganske fin, er den ikke?
Nå går Runa av med pensjon. Mine turer til apoteket blir aldri de samme igjen. Jeg kommer til å savne henne, men jeg vet at det er mange Runa-er der ute. Sånn sett er jeg ikke veldig bekymret. Jeg skal se etter den blå nåla.
Lykke til videre i livet, Runa!
