Pappapermisjon er en strålende ordning, særlig når du har foreldre med leilighet i Florida. Så her sitter vi, i 28 grader, med sjuseters leiebil, svømmebasseng ved siden av – og to syke babyer. De første dagene i utlendighet har dermed gått med til lege- og apotekbesøk og medisinering over en lav sko. Det er godt vi har reiseforsikring og mye tålmodighet, for å bli syk i verdens frieste land er ingen spøk. Besøket på det lokale legesenteret kom på den nette sum av kr 2200. Og her var det ikke snakk om å ta seg god tid og småprate med pasientene. Først en halvtime venting, og så schmokk schmokk og ut igjen med glovarmt kredittkort og resept i hånda.
Er det noe det ikke er mangel på her, er det apotek, som gjerne har et rikt vareutvalg, drive thru og åpent døgnet rundt. Mitt lokale apotek ligger i en krok av supermarkedet, og består av et par glorete hyller med reseptfritt og en luke for resepter. Bak der sitter en farmasøyt og en assistent. Det vil si – farmasøyten har lønsj fra kl 14 – 1430, så da kan du bare glemme å kjøpe medisiner. Når du til gjengjeld får utlevert legemidlene – etter å ha ventet 15 minutter på at assistenten har gjort unna papirarbeidet – ser de til forveksling ut som godteriet du kjøper på supermarkedet samtidig med apotekvarene. Alle pillene har forskjellige farger. Blå, grønn og oransje og rosa, gjerne tofarget sånn at de skal bli skikkelig moro å spise. Eldstemann på 3 ½ ble såklart veldig lei seg da han ikke fikk smake på godsakene.
En ting skal de ha, og her har norske apotek litt å lære: Alle forpakninger kommer med skikkelig barnesikring, og doseringen er dessuten idiotsikker. Pillebrettene kommer som små dosetter med skikkelig forklaring på, så her er muligheten for feilmedisinering ganske liten. Til gjengjeld er muligheten for å plukke med seg noe godt amerikansk øl (ja det finnes faktisk!) på veien fra apotekluka til kassene svært stor. Så da kommer det i hvert fall noe godt ut av apotekbesøkene.
