De siste tjue åra har jeg jevnlig frekventert Oslos uteliv, noe som har gitt meg utrolig mange gode opplevelser. I den grad jeg har vært borti utriveligheter, dreier det seg om selvpåført, overdrevent alkoholinntak med påfølgende stort hode og hissige tømmermenn.
Et søk på ordene ”vold” eller ”volden” og ”Oslo” i atekst, som er Norges største nyhetsbase, viser at spalteplassen som brukes på vold i mediene øker år for år. Som et resultat av dette, har ”vi må gjøre noe med den økende volden” blitt et mantra som gjentas gang etter gang av så vel politikere som andre samfunnsdebattanter. Ja, det er klart vi skal gjøre noe med volden. Men faktisk er det slik at bruken av frasen ”den økende volden” øker langt mer enn volden selv.
Volden er nemlig ikke økende i særlig grad. Det er ikke større andel av befolkningen som blir utsatt for vold i norske byer i 2008 enn det var i 1980. Det viser forskning fra Universitetet i Oslo. Problemet er at vi har en overflod av aviser, tv-kanaler og ikke minst nettsteder, som stadig rapporterer om økende vold, til tross for at volden over tid ikke øker. Og nettdebattantene hiver seg på. ”Må snart bevæpne meg bare for å kunne ferdes i den byen”, skriver en hissigpropp på VG nett. ”Om andre vil leke russisk rulett ved å bevege seg inn i den lovløse krigssonen, så dem om det”, skriver en annen.
Dette gjør at Bodil på Snåsa ikke tør å reise til hovedstaden fordi hun tror man ikke kan gå ut på gata uten å bli slått ned. Det er trist. Hvis man sitter på Snåsa, eller i Søgne, eller i Volda (jeg ser ironien i stedsnavnet, men skal la det ligge), og kun forholder seg til tabloidaviser og kjappe nyhetssendinger, er det lett å tro at Oslo er like farlig som de verste storbyene i deler av verden som vi helst ikke vil sammenligne oss med. Det er uhyggelig langt fra sannheten.
Så, Bodil fra Snåsa: Ta deg en tur til Oslo og gå trygt i gatene. Det gjør jeg.
