– Fagforeningsarbeid er noe stort tull, sa en sjef til meg en gang. Jeg var klubbleder, og ledelsen hadde bestemt seg for å stramme inn på driften. Jeg slo i bordet, og fikk dette voksne og reflekterte svaret tilbake. Han hadde ikke skjønt mye, stakkar. Om hvordan norsk arbeidsliv er bygget opp. Om hvordan samarbeid mellom ansatte, arbeidsgivere og staten gjennom årtier har gjort at vi har kommet dit vi er i dag. Og om at det er lønnsomt både for arbeidsgiver og arbeidstaker at man samarbeider. Når de ansatte får innflytelse på sin egen hverdag, en anstendig lønn og anstendige sosiale ordninger, øker trivselen for alle i bedriften. Dermed øker motivasjonen, innsatsen – og overskuddet. De ansatte blir fornøyd. Arbeidsgiveren blir fornøyd. Eieren blir fornøyd. Dette er en åpenbar vinn-vinn-situasjon, og du skal ikke være Einstein for å sette opp dette enkle regnestykket.
– Fagforeninger har utspilt sin rolle, sier noen. De har ikke skjønt mye, stakkar, om utviklingen i arbeidslivet, hvor det stilles større og større krav til profitt, og hvor de ansattes lønn og rettigheter i større og større grad er under press fra norske og ikke minst internasjonale eiere. Fagforeninger er derfor kanskje viktigere nå enn noen gang. Treffer du noen som fortsatt hevder at vi har utspilt vår rolle, bør du sporenstreks gi dem en leksjon i hvordan verden henger sammen. Lykke til.
