Det dukket opp et nytt begrep i avisene i forrige uke, nemlig «frontal nakenhet». Vel, nytt er det ikke for oss som kan engelsk og følger med på den tullete, amerikanske sensurdebatten fra tid til annen. Der borte har de brukt det fabelaktige begrepet ”frontal nudity” i årevis, for å betegne hva som ikke er lov å vise på TV. På de store network-kanalene, vel å merke, for på kabel og betal-tv er det meste lov. Til nå har begrepet i Norge vært brukt med anførselstegn i omtale av den amerikanske debatten. Nå har anførselstegnene forsvunnet. Det er en herværende norsk skuespiller som er opphavet til importen av begrepet. I Norge har vi heldigvis vært mer eller mindre skånet for fjollete debatter om hvor mye hud som skal vises på TV og på film, til tross for vår tradisjon for å forby visning av nakne mennesker som har seg, hvis hensikten kun er å hisse opp seeren. Det var neppe hensikten i den mye omtalte «sex i en båt full av fisk»-scenen i den aktuelle filmen fra 90-tallet, og som skuespilleren nå tydeligvis angrer på.
Jeg hadde mest lyst til å grave meg ned da debatten om Janet Jacksons «puppeglipp» under Super Bowl-finalen raste for noen år siden. Når en norsk skuespiller nå er redd for at litt for mange skal se deler av en film hun har vært med i, kjenner jeg at jeg igjen famler etter en spade.
