Grillsesongen nærmer seg med stormskritt. Og da tenker jeg ikke på den grillingen du gjør hjemme i hagen din med kull og tennveske og sommerkoteletter. Jeg tenker på politikergrillingen. Valgkampen er nemlig rundt hjørnet, og i hver eneste valgkamp de siste årene har grill-terminologien blitt flittig brukt. Politikerne skal grilles. Det viktigste av alt er nemlig å sette dem på plass, grille dem til de blir så svidd at vi kan kjenne lukta av grillet politiker helt hjem i stuene våre. Forleden diskuterte Kringkastingsrådet i NRK den kommende valgkampdekningen. Et av rådsmedlemmene mente sågar at «politikerne må grue seg til å gå i studio» (sic!) Statskanalen lovte selvfølgelig å være tøffe mot politikerne, i likhet med strategien de fleste andre medier opererer med. Det er få som snakker om at lyttere, seere og lesere skal sitte igjen med et godt bilde av hva politikerne og partiene står for, slik at de kan gjøre seg opp en mening om hvem de ligger nærmest i ideologi og verdier. Nei, her skal det grilles! Fyr opp!

Ved forrige valg kjørte VG et opplegg de kalte ”Grill en politiker”, der partilederne måtte svare på kultne spørsmål fra folk flest. Strengt tatt burde vel de fleste av dem holdt seg til koteletter og grillpølser.