I dag har jeg bygget en mur. Det er ikke en stor mur, men en søt liten hagemur som snart skal danne den ene siden på et blomsterbed. For en som egentlig har kontorhender og en rekke tommeltotter er det en viss tilfredsstillelse i å skape noe synlig og konkret. Jeg er derfor ganske stolt av muren min, så i kveld går jeg fornøyd til sengs, svett og med mørtel under neglene. Men sånn generelt mener jeg at det er altfor mange murer i verden – både bokstavelig og i overført betydning. Når jeg leser om byggingen av muren mellom israelere og palestinere, for eksempel, gremmes jeg på det groveste. Men det finnes også mange usynlige murer mellom mennesker. Vi er altfor flinke til å sette hverandre i bås og danne ”dem” og ”oss”-bilder.
Hvilke murer finnes på jobben din? Er det en mur mellom eldre og unge? Mellom farmasøyter og apotekteknikere? Mellom ”norske” og ”utenlandske” kolleger? Mellom de ansatte og apotekeren? Denne utgaven av Farmasiliv tar opp flere av disse metaforiske murene – Cicilie er sykepleier i apotek, og har ved enkelte anledninger opplevd at det har vært tendenser til en usynlig mur mellom henne og apotekteknikere som er bekymret for stillingene sine. Kollegene på Mortensrud apotek har på den annen side tilsynelatende revet de fleste murene mellom ansatte fra vidt forskjellige kulturer og steder i verden.
Jeg oppfordrer herved alle til å gjøre det stikk motsatte av det jeg har gjort i dag – riv en mur isteden for å bygge en. Bygg heller broer, det er mye hyggeligere.
