Det
er 11. september 2037. Jeg er blitt en eldre herremann, og helsa er ikke det
den en gang var. Jeg er avhengig av flere medisiner daglig, og har et nært
forhold til apoteket. Gode gammeldagse tabletter og piller er det imidlertid
lenge siden jeg har sett snurten av – med unntak av enkle, reseptfrie
legemidler. Nå er det medisin under huden som gjelder – alt jeg trenger av
medikamenter injiseres direkte i kroppen av en liten dings som er operert inn i
huden og styres av en mikrochip. Operasjonen var fort gjort, den fikset legen
min på fem minutter. Påfyll av virkestoffer fikk jeg på apoteket vegg i vegg. Veldig
fiffig.
Antall
apotek har faktisk holdt seg ganske konstant de siste 25 årene, men apotekene
ser annerledes ut enn den gangen jeg var yrkesaktiv og jobbet i
Farmasiforbundet. Apotek finnes i flere former i 2037 – fra store
supermarkedlignende apotekbutikker til små enheter i tilknytning til lokale
helsesentre. Mye bestilles også på nett, rundt halvparten av apotekenes
omsetning foregår nå via nettet.
På
mitt lokale helsesenterapotek møter jeg et lyst og rent lokale, det er ikke
lenger varer i hyllene, isteden er det skjermer overalt. Skjermene kan trykkes
på for å få informasjon eller for å bestille legemidler og andre produkter, som
så utleveres i kassa noen sekunder senere. Lagerroboten tar seg av plukking og
pakking, i kassa treffer jeg en farmasøyt eller apotektekniker som gir meg de
rådene jeg trenger. En stor del av apoteket er viet tjenester, som
legemiddelveiledning, injisering av legemidler under huden, samt forskjellige målinger.
Chipen jeg har under huden måler for øvrig også mine blodverdier, og sender en
melding til telefonen min, eller rettere sagt smart-brett-telefon-dingsen, og
til databasen på apoteket. Dermed ligger min dose klar når jeg kommer innom.
Mange
yrkesgrupper jobber på apoteket i 2037. Her er sykepleiere, fotpleiere,
apotekteknikere, hudpleiere, psykologer. Mange har fått sin utdanning via
e-læring, og mange har tatt utdanning i andre land. Dette er ikke noe problem, fordi
mye nå til dags foregår på engelsk, og alle ansatte har selvsagt internasjonal
autorisasjon for helsepersonell. Mange apotekansatte jobber også andre steder i
helsetjenesten, som er blitt langt mer effektiv og fleksibel siden begynnelsen
av århundret.
Farmasiforbundet
lever i beste velgående – effektivisering og mer fleksibilitet krever også at
fagforeningene blir enda sterkere. Forbundet organiserer nå de fleste
apotekansatte, uavhengig av yrke, under mottoet: ”Trygghet – og hjelp når du
trenger det”.
Realistisk?
Helt på jordet? Hva tror du? Jeg vil at du skal si din mening via en skjerm –
på e-post, på farmasiforbundet.no eller på vår Facebook-side. Og jeg håper du
har hatt glede av dette jubileumsmagasinet på papir. Tar du vare på dette
bladet og henter det fram i 2037 vil du bli forbløffet over hvor gammeldags og
kuriøst det framstår.
