Forleden måtte jeg på sykehus med
eldstesønnen. Han hadde lekt akrobat
i klasserommet i et friminutt, og gått
skikkelig på trynet med nesa først –
rett i gulvet. Resultatet ble en gråtende
gutt med brukket nese, og dermed
bar det til Ahus for operasjon.
På et av Norges mest utskjelte sykehus gikk alt på skinner – i nye, ryddige og rene omgivelser var viomgitt av hyggelige, dyktige, grønnkledde helsearbeidere og følte oss trygge. Gutten ble traktert med DVD-fi lm og fl ere av de populære «premiene» du vet, som er hovedgrunnen til at mange barn synes det er greit å gå til legen. Når anestesisykepleieren i tillegg disket opp med bedøvelseskrem, var det ikke så ille å få satt inn venflon, og takket være barnepedagogiske leger og sykepleiere, var gutten ved godt mot da han ble trillet avgårde til operasjonssalen. Der ventet et stort team av grønnkledde – alle dypt konsentrert om å hjelpe min sønn, med det som ikke engang var et alvorlig brudd.
Mens jeg satt på venterommet og filosoferte, fikk jeg nesten et stikk av dårlig samvittighet. For en service! For en omsorg! For et fantastisk helsevesen vi har! Vi er så heldige – de fleste sjuåringer i verden er lysår unna å få den samme behandlingen. Det er på en måte både rørende og trist på samme tid.
Jeg vet at mange apotekteknikere opplever større og større press når det gjelder mersalg, bunnlinje og utenomprodukter. Men glem aldri at dere også er en del av det fantastiske helsevesenet jeg skryter uhemmet av her. Dette har dere all grunn til å være stolte av!
