– Det er min tannbørste!
– Nei det er min! Men jeg vil ha blå!
– Nei, jeg vil ha blå! Au! Du kan ikke slå meg for det!
– Jo, jeg vil ha blå!
Sånn kan det høres ut en helt vanlig kveld hjemme hos meg når to sønner skal gjøre unna kveldsstellet. I min naivitet kjøpte jeg nye tannbørster på Coop-en forleden – en blå og en oransje. Nå krangler gutta så busta fyker (bokstavelig talt) om hvem som skal bruke den blå. Resultatet av krigen er så langt at begge bruker den blå, og den oransje står og skinner for seg selv, ren og ny og ubesudlet.
– Du må kjøpe nye tannbørster, får jeg beskjed om. Ja, jeg må vel det da, skal det bli mulig å få gutta til sengs uten å bruke en time på å krangle først.
– Men ikke kjøp dem i butikken, kjøp dem på apoteket, slås det klart og tydelig fast fra sjuåringen.
Vel kan det diskuteres hvilke produkter som skal selges i apotek, og hvor langt unna
legemidler man bør bevege seg. Tannbørster er nok innenfor. Podens klare oppfordring sier meg uansett at jeg har klart å lure inn litt fornuft i gutten, tross alt. Neste gang tannhygiene står på handlelista, gjør jeg som jeg har fått beskjed om.
