Kall meg gjerne grinebiter, men nå må det snart bli slutt på at journalister og andre ikke klarer noe så enkelt som å bøye ordet «apotek».
Det har vært mye snakk om apotek under koronakrisen, og jeg gremmer meg stadig over journalister som ikke klarer dette. Ok, vi tar det sammen: Det heter «ett apotek» – «flere apotek» – «alle apotekene». Det heter ikke «landets apoteker holder åpent». Jeg gjentar: Det heter ikke «landets apoteker holder åpent»! «Apoteker» er en person. Jeg gjentar: «Apoteker» er en person! (Ja, jeg vet at bokmålsordboka hevder begge deler er lov, men her står jeg fortsatt på mitt).
Og når jeg først er i gang – hva er greia med at folk ikke lenger skiller mellom «de» og «dem», og «hun» og «henne»? «Jeg kjenner hun»? «Jeg har snakket med de»? Kall meg gjerne gammeldags, men jeg stoler ikke på folk som ikke kan språket sitt. Ok, vi tar det sammen: Subjektsform: «hun», «de». Objektsform: «henne», «dem». Kan det være så vanskelig? Har ikke folk gått på skolen?
For ikke å snakke om feil bruk av skj-lyden. Det skjærer meg gjennom marg og bein, flere ganger daglig, siden jeg har noen av disse skj-misbrukerne boende hos meg. Kall meg gjerne petimeter, men det er en viss forskjell på «apotekkjede» og «apotekskjede».
Ok, det skal være litt mer slingringsmonn muntlig enn skriftlig, og det skal være rom for å bruke forskjellige dialekter og dialektuttrykk. Og jeg vet at språket utvikler seg, og at nye (og ofte enklere) varianter tvinger seg frem.
Men det får da være måte på!
