«I disse koronatider», som det så fint heter (begynner egentlig å bli litt utvasket, det uttrykket) er det ett apotekrelaterttema jeg ikke makter å unngå å skrive om. Nettopp. Munnbind.
I før-koronatiden var dette plagget stort sett forbeholdt helsepersonell, det var bare snodige turister som en sjelden gang dukket opp med munnbind på gata her i Norge.
Nå er munnbind på alles lepper – bokstavelig talt. Et google-søk gir over 2 500 000 treff på dette ordet. Omtrent det samme antallet som munnbind-kongen Idar Vollvik har feilmerket og sendt ut hver dag.
Det er nemlig mange lurendreiere på dette markedet nå. En rekke steder har det vært utsolgt for munnbind, og mange skor seg på å selge munnbind til ågerpris. Du kan få kjøpt munnbind i alle regnbuens farger og i en rekke fiffige design – og til svært varierende pris. Munnbind har nesten blitt det nye moteplagget. Hvem skulle trodd det for et halvt år siden?
Selv sliter jeg litt med å bli venn med munnbindet og holder meg dessuten stort sett unna kollektivtransport og steder med mange mennesker. Men når jeg skal kjøpe munnbind, da ligger jeg unna Vollvik og andre rabagaster, og oppsøker apoteket.
