Fløtekarameller … mmm! Den følelsen når karamellen smelter på tunga og smaken fyller munnhulen … det er noe av det beste jeg kan tenke meg. Da jeg var liten, lagde vi alltid fløtekarameller hjemme før jul. Det var mye gris på kjøkkenet når vi holdt på, men resultatet ble fantastisk.
Nå for tiden er det slutt på karamellproduksjon på kjøkkenet før jul, dessverre. Nå kjøper jeg karamellene mine i butikken. Matvarebutikken. På vei til helgehandel forleden passerte jeg apoteket på vei til matbutikken. Og der – utenfor apoteket, i en sjokkselger, som jeg holdt på å krasje med i min iver etter å rekke butikken før ølsalget stengte – ble jeg tilbudt fløtekarameller. Vakkert innpakket i cellofan. Bak karamellene var det hudkrem og plaster og alt det andre apoteket ville selge meg. Men karamellene først, altså.
Hvis du har fulgt meg en stund, vet du at jeg har skrevet om dette før, men jeg slutter ikke å la meg fascinere av hvorfor apoteket prøver å selge meg godterier, julesennep og annet knask. Ja, jeg vet det er juletradisjon, og at (jule)sennepen har sin opprinnelse i drogeproduksjon og har vært brukt medisinsk. Men likevel – la meg få medisinene jeg trenger på apoteket, så fyller jeg gjerne opp handlekurven med karameller, sennep og andre julegodsaker – i matvarebutikken.
God jul!
