”Bind, største du finner + nattbind, uten vinger” sto det på handlelappen. Jeg var i butikken med guttungen på slep og følte jeg hadde vært rimelig effektiv, helt til jeg kom fram til hylla med dameutsyr. Her ble jeg stående. Lenge. Øynene mine flakket opp og ned og bortetter metervis med ulike plast- og pappinpakkede varianter. Guttungen stakk av og satte kursen mot lekeavdelingen.
I begynnelsen var Saba. Så kom Always Ultra – og siden har det eksplodert i en fargesprakende orgie av forskjellige pakninger, typer og merkenavn. Ultra Thin, Good Night, Good Day, med vinger. Uten vinger. Odour Control Plus. Ultra Slim. Body fit. Discreet Multiform. Normal. Ultra Normal Plus. Normal Extreme Fresh med turbo og intercooler. Noen er til og med spesialegnet for å ta unna store mengder av u-ordet som slutter på –flod og som ikke eksisterer i menns vokabular. En mann (og kanskje en kvinne også) kan bli satt ut av mindre.
Jeg tror ikke det finnes en varegruppe i hele supermarked-universet hvor det er så mange valgmuligheter som nettopp på bind og truseinnlegg. (Hva er forresten forskjellen? Jeg trenger kurs!) Ikke engang smågodt finnes det så mange varianter av, og strengt tatt foretrekker jeg vel å fylle opp posen med slikt heller enn fargesprakende produkter som menn helst ikke vil ha fingrene sine borti. Etter ti minutter puttet jeg en rosa og en gul pakke oppi handlekurven og lot det stå til. Neste gang leverer jeg handlelappen på apoteket. Litt diskret.
