For tida gromkoser jeg meg som hjemmepappa med tvillinger, som snart er ett år gamle. Stort sett går det strålende, men det er ikke til å stikke under en stol at det blir litt snørr og tårer i perioder. Dermed blir det også, ikke uventet, noen turer på apoteket. Apoteket blir mer og mer som en god venn etter hvert som pappapermen skrider fram, og når lokalapoteket mitt dessuten har utvidet, går det også an å komme inn i lokalet med tvillingvogn uten å rive ned fjorten shampoflasker og en stabel med førstehjelpsputer på veien.
Så langt er alt strålende. Men så skjer det som gjør at jeg umiddelbart trekker opp notisboka og noterer en ide til neste utgave av Apotekteknikeren. Over hylla med tvillingtingene jeg leter etter, står det nemlig ”Mor og barn”. Så det er altså mor som tar seg av alt som har med barna å gjøre i Vitusapoteks bakstreverske verden. Sånt irriterer meg, som langtidshjemmeværende trebarnsfar med tungt ansvar både for gnagernes kroppsvæsker og alt det andre som har med barnas helse og trivsel å gjøre. Også ukebladbransjen går i baret her – nylig ble det lansert et nytt magasin nettopp med navnet ”Mor og barn”. Vi gutta får vel nøye oss med lettkledde damer og bilsport-blader vi, da, og overlate de slitsomme barnegreiene til mor.
Bootsapotek har skjønt det. Da jeg besøkte det nyåpnede Boots-apoteket i Odda, ble jeg oppmerksom på noen klistremerker på gulvet. ”Pappa denne veien” sto det på pilene som ledet mot barnehylla. Flott! Like flott var det ikke da jeg sjekket nettsidene til Boots for å prøve å finne mer om dette. ”Boots har et stort utvalg av mor og barn-produkter i god kvalitet til gunstige priser” fikk jeg beskjed om der. Tilbake til start.
