Triste nyheter – Dispril er ikke lenger. Ikke i Norge ihvertfall. Du synes kanskje ikke det er så trist, men for meg har dette stor nostalgisk verdi. Dispril var nemlig legemiddelet med stor L hjemme hos meg da jeg var liten. Jeg husker det lille glasset med den svarte skrukorken, og den lille vattdotten som lå under lokket. Jeg husker lukta da jeg stakk en nysgjerrig guttenese ned i glasset, jeg husker spenningen når tablettene ble sluppet oppi et glass vann for oppløsning. Og jeg husker at muttern’n stappet i seg de hvite tablettene når broren min og jeg hadde kranglet og sloss og gitt henne hodepine. Og det var ikke sjelden.
Alt dette er nå historie. Nå er det andre typer smertestillende som gjelder. Paracet, Ibux, Voltaren og gud-vet-hva. Eller rettere apotekteknikeren-vet-hva – dette kan du bedre enn meg. Smertestillende ligger lett tilgjengelig i selvvalget, og tablettene er forlengst på plass i bensinstasjon- og dagligvarehyller over det ganske land. Hva skjer, a?
Det som skjer, er at disse medikamentene nå nærmest anses for å være en dagligvare på linje med melk og brød. Paracet er kjekt å ha – i veska, i kjøkkenskuffen, på jobben – og kanskje noen fortsatt oppbevarer dem i medisinskapet. La oss håpe det – riktignok har jeg et minne om at Disprilen var noe som ble hentet fram rett som det var, men jeg mistenker at dette bare er romantisering fra min side. Jeg tror nemlig det lille glasset ble trygt oppbevart i medisinskapet på badet – og at respekten for det var betraktelig større den gangen på 70-tallet enn det er i dag. Det var jo tross alt skikkelig medisin fra apoteket, og ikke en pakke snacks fra bensinstasjonen borti gata.
