Som du kanskje vet, er jeg en
ordeklibivist…..ehh…ordekvilibrist…ehh….flink med ord. Glad i ord er jeg
i hvert fall. Et ord jeg er glad i, er
«autorisert». En sen kveld moret jeg
meg litt med akkurat det ordet.
«Autorisert. Av lat ‘myndighet’», sier Bokmålsordboka. Du som leser dette nå, er sannsynligvis autorisert. Du har myndighet. Men ikke nok med det! Du fortjener anerkjennelse, bifall, kanonisering, hylling, respekt og ros, i følge synonymordboka. Den foreslår sågar at «å ta bølgen» er et passende synonym på «autorisere».
Store norske leksikon opererer med følgende defi nisjon: «Autorisere: Erklære for kompetent». Alt dette stemmer! Det fi nnes også mer nøkterne og saklige defi nisjoner av begrepet: «Autorisasjon er en bekreft else på at arbeidstakeren oppfyller de kravene som gjelder for yrkestittelen, faglig og formelt. På den måten blir enkelte yrkestitler beskyttet mot misbruk. Autorisasjonsordningen bidrar til å sikre at den som utøver et arbeid, har den nødvendige kompetansen. Det er viktig å sikre kvalitet i tjenesten og trygghet for brukeren», skriver ndla.no.
«Hovedformålet med autorisasjonsordningen er å ivareta pasientens sikkerhet, og bidra til at befolkningen har tillit til det norske helsevesenet», skriver Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, som oppgir at autorisasjon er en garanti for skikkethet (at man har nødvendige faglige kunnskaper og ferdigheter) og egnethet (at man har de personlige egenskaper som kreves for å være helsepersonell).
Her er det mange store – og positive – ord. Du har sannsynligvis et papir fra nettopp Statens autorisasjonskontor for helsepersonell hvor du blir anerkjent, hyllet og rost for din kompetanse.
Og det er vel fortjent!
