Litt over ett år har gått siden vi pakket ned Farmasiforbundets sekretariat i Hegdehaugsveien i Oslo, og sendte hele flyttelasset til det nye YS-huset på Grønland. Vi skulle bli en del av noe større, noe sterkere, noe tryggere.
I litt over ett år har jeg nå hatt min kontorplass sammen med 60 andre i Parat-sekretariatet, og i løpet av denne tiden har jeg sett hvor sterke man kan være når man står sammen og har et slagkraftig apparat i ryggen.
I løpet av dette drøye året har Parat nemlig vært gjennom noen opprivende, tøffe arbeidskonflikter, eller streiker, om du vil – først og fremst blant våre medlemsgrupper i luftfarten. Det er ikke til å stikke under stol at det har vært noen knalltøffe runder, med voldsomt mediekjør og mange sene kvelder med intens jobbing. Men hver gang har vi – og medlemmene våre – kommet styrket ut.
I løpet av dette drøye året har jeg lært at Parat ikke gir seg på tørre møkka – når organisasjonen trår til på vegne av medlemmer som står i fare for å få forringet sine rettigheter. Det gjør meg stolt. Stolt av å være en del av en organisasjon som står opp for det man tror på, og som ikke viker unna de vanskelige konfliktene. Stolt av en organisasjon som setter alle kluter til for å hjelpe medlemsgrupper som er ute i hardt vær.
Norwegian-streiken i mars viste med stor tydelighet at arbeidslivet i Norge er i ferd med å bli hardere, og at arbeidsgiversiden stadig finner nye metoder for å redusere arbeidstakernes makt. Dette akter ikke Parat å sitte stille og godta. Parat er parat til å ta opp kampen. Neste gang kan det gjelde deg.
