Forleden hadde jeg, av alle steder, forvillet meg til Tønsberg. Anledningen var av det festlige slaget, og jeg vet av erfaring at behovet for syrenøytraliserende ofte melder seg etter slike utskeielser. Så da gjorde jeg noe jeg sjelden gjør – og som vel er skikkelig tabu i våre kretser – jeg handlet medisin på super’n. Legemidler utenom apotek – LUA – med andre ord.
Jeg vet jo at kassamannen (heldigvis) ikke har anledning til å svare på spørsmål,
men jeg dristet meg likevel til å spørre om han hadde noe som virket mot halsbrann. Mannen så ut som et spørsmålstegn, før han bøyde seg ned og begynte å rote i en kasse nede på gulvet. – Kanskje du kan bruke disse? sa han, og holdt fram en pakke Ibux. – Eh, jeg tror heller jeg tar den pakka med Novaluzid, sa jeg, mens Farmasiforbundets mantra om viktigheten av å få råd av autorisert helsepersonell kvernet i bakhodet. Er det ikke et apotek i nærheten, risikerer du bokstavelig talt å bli stående med LUA i hånda.
Selv står jeg på ingen måte med lua i hånda når jeg nå skal i gang med andre spennende kommunikasjonsoppgaver i Parat. Fra og med denne utgaven av Farmasiliv har nemlig min gode kollega Trygve Bergsland overtatt redaktøransvaret for bladet. Trygve sitter veggivegg med meg i Parats avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt, og vi har tett, god og hyppig kontakt. Bladet endrer litt form – blant annet får du nå mer Paratstoff i Farmasiliv, samtidig som du ikke lenger får Paratbladet separat.
Jeg synes dette er en spennende og fornuftig løsning, og jeg skal selv fortsatt bidra
til å gjøre innholdet i bladet interessant for deg. Hvis du mot formodning skulle synes noe annet, håper jeg du sier ifra!
