Det organiserte arbeidslivet er som en vaksine – den fungerer bare hvis mange nok har tatt den.
«Hæ?» tenker du kanskje. «Hva mener du med det?»
Ok, jeg skal forklare:
Det norske arbeidslivet fungerer
godt, og mye av årsaken til det
er at både arbeidstakere og
arbeidsgivere er organisert.
Arbeidstakerne i fagforeninger
og hovedorganisasjoner som YS,
LO og Unio – arbeidsgiverne
i arbeidsgiverforeninger og
hovedorganisasjoner som NHO,
Virke og Spekter.
«Den norske
modellen» betyr at arbeidslivet
er bygget på et samarbeid mellom
arbeidstakernes organisasjoner,
arbeidsgivernes organisasjoner
og staten. Det er gjennom dette
samarbeidet vi har fått på plass mange
av de godene vi tar for gitt i Norge i dag.
Noen mener at fagforeninger og organisering
er gammeldags og avleggs. De tar feil, i
virkeligheten er det motsatt. Dette er verken
avleggs eller gammeldags, det er en
forutsetning for at systemet skal virke.
Andelen norske arbeidstakere som
er organisert i en fagforening
synker, og det er uheldig for hele
samfunnet. At flertallet av både
arbeidstakere og arbeidsgivere er
organisert er nemlig avgjørende
for at den norske modellen skal
fungere.
Eller for å si det på en
annen måte: Det organiserte
arbeidslivet er som en vaksine –
den fungerer bare hvis mange
nok har tatt den.
