Noe av det mest irriterende jeg vet, er innpåslitne butikkansatte som på død og liv skal plage meg når jeg går inn i butikken deres. «Ser du etter noe spesielt?», «Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?», og andre varianter av mas, når jeg egentlig bare vil gå i fred. Mitt standardsvar er «Nei takk, jeg bare kikker litt, jeg». Og så skynder jeg meg gjerne ut av butikken igjen. Den salgsstrategien virker ikke på meg.
Apotek har tradisjonelt ikke vært et sted du går «bare for å kikke litt». Når du går til apoteket, vet du stort sett hva du skal ha, du kjøper akkurat det i skranken, og
går fort ut igjen. Men det var før. De siste årene har jeg hatt gleden av å besøke en rekke apotek, både i privat- og jobbsammenheng, og oppvakt som jeg er, har jeg lagt merke til endringene – fra trange, dunkle lokaler med høye, mahognytunge skranker til lyse, åpne, kundevennlige apoteklokaler med selvvalg og en uendelig rekke produkter.
Da jeg besøkte Bergen i november fikk jeg et godt bilde av utviklingen – på
ærverdige Svaneapoteket i Strandgaten var det historiske officinet på full fart ut, og et moderne apotek var i full barsel. På Bootsapoteket på kjøpesenteret Oasen i
Fyllingsdalen var framtida allerede på plass. I det splitter nye, fancy, lyse, lekre og
innbydende apoteklokalet var det masse rom for «å kikke litt», teste litt make up, få
manikyr, sjekke blodtrykket, eller å ta en liten avstikker inn på stellerommet for å
amme, hvis man plutselig skulle få lyst til det. Eller hva med nye negler? Jeg nøyde meg med å kikke litt, jeg.
