Jeg elsker Danmark. Jeg elsker landskapet, arkitekturen, maten, ølet, gemyttligheten. Og språket, så klart. Man kan jo ikke unngå å smile litt i skjegget når danskene flesker til med sine gromuttrykk.
Ett av mine favorittdanske ord er skraldespand. Det høres unektelig mer sjarmerende ut enn søppelbøtte, ikke sant? For ikke å snakke om viskestykke. Jeg tar gladelig oppvasken hvis jeg kan tørke med et viskestykke istedenfor et oppvaskhåndkle.
Nei, nå ta´r du pis på mig, tenker du kanskje. Nei, jeg tuller ikke med deg. Hvor tar de det fra? I sommer var jeg i Danmark, og det er jo ikke til å stikke under stol at det puttes en del godsaker i magen når man er på tur til pannekakelandet. Lange danske frokoster med øl og snaps og fete smørrebrød setter sine spor. Jeg måtte derfor krype til korset og oppsøke apoteket for å skaffe til veie noe syrenøytraliserende. Danske apotek ligner på norske, til tross for at det danske apotekmarkedet foreløpig ikke er liberalisert. Det betyr at apoteksystemet fungerer omtrent som i Norge for 15-20 år siden.
På lokalapoteket jeg besøkte var utvalget i selvvalget noe mindre enn vi er vant til, og magemedisinen var plassert bak skranken. Men hvordan forklarer jeg hva jeg skal ha? Her er det om å gjøre og ikke «jokke i spinaten», tenkte jeg, og trakk kølapp. Da fikk jeg øye på et skilt ved kassen: «Håndkøbsmedicin – spring køen over», sto det der. Fabelaktig. Ikke bare kunne jeg forsere køen av reseptkunder – jeg kunne samtidig nyte det danske sprog på sitt beste. På den annen side følte jeg at det var tryggest å klappe meg litt på magen mens jeg prøvde å forklare hva jeg trengte.
Til tross for at dansk og norsk er nært beslektet, er det ikke alltid like enkelt å gjøre seg forstått i dette landet. Det fungerte. Jeg fikk utlevert en eske Balancid, betalte og
forlot fornøyd apoteket – litt bedre i feriemagen, og litt gladere i språkøret.
