Forleden var min
kjære og jeg på voksenkino for første gang på to år. Jeg har tidligere humret
litt av småbarnsforeldre som påstår at de aldri har tid til å gå på kino, men
den humringen har jeg nå måttet bite i meg. Ski kinosenter er lokalkinoen vår,
og det er en strålende kinematograf, med nydelige seter og god plass til både
popcorn og coca. Så mange kinogjengere er det ikke der, men det er i grunnen
ganske behagelig.
Det er så
lenge siden jeg har vært på kino at jeg nesten hadde glemt at det kommer
reklame før filmen begynner. I gamle dager var kinoreklamen den eneste levende
reklamen vi så, og det var dritspennende. Nå er det som oftest ganske kjedelig.
Det var det også denne kvelden – helt til jeg begynte å analysere litt.
For hva er
det egentlig som blir presentert for et lokalkinopublikum en mandagskveld i
november? Lokal reklame, selvsagt – for alskens lokale barneklærbutikker og bilverksteder
og ”ha en hyggelig handel i Ski sentrum”, hvilket nesten blir litt komisk når sentrum i Ski tross alt bare består av et
par trøtte kvartaler. Lokale reklamer er alltid dårligere enn sine nasjonale og
internasjonale storesøstre, de bærer preg av dårlige stillbilder, dårlig
design, dårlig lyd og dårlig råd. Men de har et fortrinn – de treffer målgruppa
si, i hvert fall geografisk.
Når det
gjelder de mer påkostede reklamefilmene, tror jeg ikke målgruppetenkning sto i
høysetet på Ski kinosenter denne kvelden. For hvilket sammensurium av budskap –
hør bare her hvilke produkter vi blant annet ble presentert for: Gormiti
(teite, voldelige lekemonstre for barn), Big One (pizza for non-gourmeter), Tips
fotball Xtra (avis for fotballtipping-idioter), Huyndai (koreansk bil for dem
som har råd til ny bil) og Sykepleierforbundet (først og fremst for
sykepleiere).
Det har blitt sagt at det er tre ting som er
viktige når du skal nå fram med et budskap, og det er målgruppe, målgruppe,
målgruppe. Hvor mange av kinogjestene hører hjemme i hver målgruppe her? Hva
blir i så fall kontaktprisen pr gjest i målgruppa? De tallene tror jeg ikke
hadde tålt dagens lys i markedskommunikasjonskretser. Særlig fordi det kun var
seks gjester i salen.
